Rekonstruksjon kan redde bedriften din fra konkurs

Rekonstruksjon er særlig anvendelig for bedrifter av en viss størrelse, som har en sunn kjernevirksomhet og et potensial for lønnsomhet på lang sikt, men som har fått midlertidige økonomiske problemer. Typiske eksempler er bedrifter som havner i problemer fordi leverandør(er) ikke leverer, eller kunde(r) ikke betaler.

Gjennom rekonstruksjon kan man komme til tradisjonelle løsninger med kreditorene, som betalingsutsettelse og gjeldsettergivelse. Det nye med rekonstruksjonsloven fra 2020 er blant annet at:

• Den gir betydelig større muligheter til å bruke selskapsrettslige virkemidler til å håndtere gjeldsforpliktelsene, som konvertering av gjeld til aksjekapital, eller andre finansielle instrumenter.
• Den åpner for adgang til overdragelse av hele eller deler av bedriftens virksomhet til en ny eier.
• Kreditorene trenger ikke å likebehandles, man kan finne løsninger som hver enkelt kreditor kan akseptere.
• Man kan tvinge gjennom en kapitalforhøyelse som ledd i en gjeldskonvertering med alminnelig flertall blant aksjonærene i selskapet. Aksjelovens alminnelige krav om to tredjedels flertall blir fraveket.

Rekonstruksjonsloven skiller mellom frivillig og tvungen rekonstruksjon. Frivillig rekonstruksjon er anvendelig når alle kreditorene samtykker i den løsningen man kommer frem til. Tvungen rekonstruksjon kan anvendes når kreditorer som har minst halvparten av gjelden aksepterer den foreslåtte løsningen, og løsningen deretter godkjennes av retten.

Det er skyldneren selv eller en kreditor som kan be om rekonstruksjon. Begjæringen om rekonstruksjon sendes til tingretten, og skal blant annet inneholde et forslag til hvordan rekonstruksjonen kan gjennomføres. Man må regne med at tingretten krever at det innbetales et forskudd til dekning av omkostninger ved rekonstruksjonsforhandlingen. Vanligvis vil forskuddet være minst kr 300 000, likevel slik at det kan settes lavere for mindre bedrifter. Retten oppnevner deretter en rekonstruktør, som skal være en advokat med erfaring fra insolvensbehandling. Det oppnevnes også et kreditorutvalg.

For å få til en vellykket rekonstruksjon kreves en del forberedelser. Det er forutsatt i loven at en del forberedelser er gjort allerede i begjæringen om rekonstruksjon. Selve rekonstruksjonsprosessen kan også kreve en hel del arbeid, fordi det i stor grad er lagt opp til at man kan forhandle med enkeltkreditorer. Prosessen er derfor normalt mer ressurskrevende enn en konkurs, og av den grunn vil rekonstruksjon normalt være forbeholdt selskaper av en viss størrelse.

Rekonstruksjonsloven ble gitt som en midlertidig lov under koronapandemien, men bruken av loven så langt har vært en suksess, regjeringen tar sikte på å innføre en fast rekonstruksjonslov i 2025. Det mest kjente eksempelet er Norwegian, som ble reddet av rekonstruksjon, men rekonstruksjon har vært brukt en rekke ganger i langt mindre selskaper enn Norwegian.