Hva bør du tenke på når du gir forskudd på arv til barn?

Innledning

Utgangspunktet i arveloven er at arvelaterens barn skal likebehandles. Dette innebærer at livsarvingene (barna) som hovedregel skal arve like mye. Dette gjelder for såkalte dødsdisposisjoner, altså disposisjoner som får betydning først etter arvelaterens død, og omfatter midlene som er i dødsboet ved arvelaterens bortgang.

Så lenge arvelateren lever, kan han eller hun imidlertid dele ut økonomiske midler slik han eller hun selv ønsker, uten krav om likebehandling av barna. Merk at dersom man sitter i uskiftet bo, gjelder det andre regler.

Ofte kan barna i løpet av arvelaterens liv ha blitt behandlet ulikt økonomisk. Dette kan være et bevisst valg fra arvelateren, for eksempel for å tilgodese et favorittbarn eller redusere arven til et barn man er i konflikt med. Det kan også skyldes tilfeldigheter, som at arvelateren dør før han eller hun har rukket å utjevne forskjeller.

Juridiske konsekvenser

For at en overføring eller utdeling av midler skal anses som forskudd på arv etter arveloven av 2019 (i kraft fra 2021), må det være satt som betingelse for ytelsen at det skal avkortes i senere arveoppgjør. Dette er en vesentlig endring fra tidligere rettstilstand etter arveloven av 1972.

Etter den gamle loven var det tilstrekkelig at avkortning var i samsvar med arvelaterens forutsetninger, uten at det forelå en klar beslutning. Avkortning kunne også bestemmes etter at gaven var gitt. Etter dagens lov må avkortning være avtalt før ytelsen gis, og arvelater kan derfor ikke ensidig bestemme dette i ettertid.

Når det er gitt forskudd på arv, er hovedregelen at dette beløpet skal avkortes i arven ved det endelige arveoppgjøret. Det innebærer at barnet som har mottatt forskudd, får tilsvarende mindre når den endelige arven etter deg skal fordeles.

Det er ingen formelle krav til hvordan det skal bestemmes at en gave er forskudd på arv. I den nye arveloven er det likevel nevnt at betingelsen om avkortning «bør» være skriftlig og at de øvrige arvingene bør ha blitt gjort kjent med forskuddet. Dette må anses som en anbefaling til arvelater, for å unngå uklarheter og tvister under arveoppgjøret. Manglende skriftlighet eller informasjon til øvrige arvinger påvirker ikke gyldigheten av forskuddet. Manglende skriftlighet vil likevel gjør det vanskelig å bevise at avkortning var satt som en betingelse for ytelsen.

Avkortingsbeløpets størrelse og øvrige vilkår

Utgangspunktet er at arvelateren selv kan fastsette avkortingsbeløpets størrelse. Dersom dette ikke er bestemt, skal avkortningen etter loven tilsvare ytelsens verdi på tidspunktet den ble gitt. Verdien skal ikke indeksreguleres eller justeres for avkastning, og det skal heller ikke tas hensyn til en eventuell verdiendring på for eksempel fast eiendom eller aksjer etter overføringen.

Hovedregelen er at avkortning ikke medfører at arvingen må betale noe tilbake, selv om formuen er redusert slik at de andre livsarvingene får mindre enn den som har mottatt forskudd på arv.

Viktigheten av skriftlige avtaler

Det anbefales sterkt at alle forskudd på arv dokumenteres skriftlig, for eksempel i et gavebrev eller en erklæring om forskudd på arv. Dokumentet bør inneholde opplysninger om mottaker, beløp, eventuelle vilkår og hvordan utdelingen skal behandles ved arveoppgjøret. Dette tydeliggjør intensjonen med utdelingen.

Skriftlig dokumentasjon gir forutsigbarhet og trygghet for både giver og mottaker, og reduserer risikoen for misforståelser og konflikter i fremtiden.

For å unngå konflikter mellom søsken, bør du være åpen om hvem som får forskudd på arv eller andre gaver, og om eventuelle forskjeller skal kompenseres ved arveoppgjøret. Det bør også avklares om beløpet skal indeksreguleres.

Oppsummering

Forskudd på arv kan være en god løsning for å hjelpe barna. I levende live står man fritt til å disponere over det man eier. Ved livsdisposisjoner er det ikke krav om likebehandling av barna.

Reglene om forskudd på arv har endret seg vesentlig fra arveloven av 1972 til arveloven av 2019. For gaver gitt før 2021 gjelder de gamle reglene om avkortning.

Dersom en overføring skal være forskudd på arv og gjenstand for avkortning ved senere arveoppgjør, må dette avklares før gaven gis. Uansett om du gir forskudd på arv eller en gave som ikke skal avkortes, anbefales det at dette gjøres skriftlig for å unngå tvil ved senere arveoppgjør.