Testament-myter: Hva kan du egentlig bestemme?
Kan du gjøre barna arveløse? «Jeg kan bare skrive dem ut av testamentet.» Dette er en av de vanligste påstandene vi møter – og ofte starten på en misforståelse. I denne artikkelen rydder vi i noen vanlige myter og forklarer kort hva som faktisk er mulig, og hvilke grenser arveretten setter.
Arverett handler ikke bare om hva du ønsker, men også om rammene loven gir – særlig når det finnes livsarvinger (barn, barnebarn osv.) med krav på pliktdelsarv.
Myte 1: «Jeg kan gjøre barna mine arveløse hvis jeg vil»
Realitet: Livsarvinger (barn, barnebarn osv.) har som hovedregel krav på pliktdelsarv etter loven. Testamentsfriheten er derfor begrenset – du kan ikke gjøre livsarvingene arveløse gjennom testament. Du kan bare fritt bestemme over den delen av verdiene som ligger utenfor pliktdelsarven.
Myte 2: «Samboere har nå de samme arverettigheter som ektefeller»
Realitet: Samboere har ikke det samme vernet som ektefeller. Mange samboere er derfor avhengige av testament for å sikre hverandre. Har dere ikke felles barn, har samboeren din ingen arverett etter loven. Har dere felles barn, har samboere en begrenset arverett (4 G) og en begrenset rett til uskifte. For at løsningen skal bli slik dere faktisk ønsker, trenger mange derfor et testament.
Myte 3: «Det holder å skrive ønsket mitt på et ark»
Realitet: Arveloven stiller strenge formkrav til testament. Det er ikke nok å skrive ønsket ditt på et ark. For at et testament skal være gyldig, må både formen og innholdet oppfylle kravene i arveloven. Hvis ikke, kan testamentet bli helt eller delvis ugyldig.
Et testament må blant annet være skriftlig, signeres foran to vitner som vet at det er et testament, og vitnene må oppfylle visse krav. I tillegg må innholdet holde seg innenfor rammene av arveloven, for eksempel pliktdelsreglene for livsarvinger (barn, barnebarn osv.).
Myte 4: «Ektefellen tar ikke arv fra mitt særeie»
Realitet: Særeie hindrer ikke ektefellearv. Særeie handler om hvordan verdiene skal deles mellom ektefellene seg imellom, ikke om hvem som kan arve. Ved dødsfall inngår også særeie i avdødes dødsbo, og ektefellen tar arv i samsvar med arveloven (og eventuelt testament). Særeie kan derimot blant annet påvirke retten til uskifte og hva du faktisk kan disponere over i testament.
Myte 5: «Gaver mens jeg lever løser alt»
Realitet: Gaver kan skape nye konflikter, særlig hvis det er uklart om gaven var ment som forskudd på arv (og om den i så fall skal avkortes senere). For at gaven skal virke etter hensikten, bør større gaver dokumenteres tydelig, for eksempel i et gavebrev.
En gave må også ha en realitet i live for den som gir gaven. Hvis gaven i praksis først får virkning ved dødsfall, vil den bli regnet som en dødsdisposisjon som krever testament, og pliktdelsarven til livsarvingene (barna) må fortsatt være ivaretatt.
Større gaver som blir gitt kort tid før dødsfall kan i noen tilfeller også bli behandlet som dødsdisposisjoner. I tillegg må man tenke gjennom egen økonomi, sikkerhet og konsekvenser for andre før man gir bort store verdier.
Avslutning
Det finnes handlingsrom i arveretten, men også klare grenser.
Når man rydder i mytene og planlegger helhetlig, for eksempel når det gjelder testament, bolig, økonomi og dokumentasjon, øker sjansen for at ønskene faktisk lar seg gjennomføre – og at arveoppgjøret blir ryddig for dem som står igjen. Denne artikkelen gir likevel bare generell informasjon og erstatter ikke konkret juridisk rådgivning i den enkelte sak.
Trenger du hjelp med arv og skifte?
Ta kontakt med oss for en trygg og gjennomtenkt planlegging.
