Hva skjer med boligen ved samlivsbrudd eller skilsmisse?

For ektefeller: Skilsmisse og boligen

Eierforholdet og formuesordningen som ektefellene har valgt er utgangspunktet for hvordan verdiene skal deles ved en skilsmisse. Dersom ektefellene ikke inngår ektepakt, vil de ha felleseie.

Dersom ektefellene i ektepakt har avtalt særeie, vil de verdiene som det er avtalt særeie for, være unntatt fra delingen. Særeie kan avtales for bare den ene ektefellene sine verdier, eller for begge sine verdier. Arvelater eller giver kan også bestemme at arv eller gave skal være særeie for mottakeren.

Dersom boligen er anskaffet under ekteskapet, inngår den som hovedregel i felleseiet og skal deles likt mellom ektefellene, med mindre annet er avtalt i en ektepakt. Selv om boligen bare står i den ene ektefellens navn, er den likevel en del av felleseiet.

Skjevdelingsregelen i ekteskapsloven § 59 kan også få betydning. Denne regelen gir en ektefelle rett til å holde verdier utenfor delingen dersom de klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått, eller som er mottatt som arv eller gave under ekteskapet. Hvis boligen ble kjøpt av den ene ektefellen før ekteskapet eller finansiert med arv under ekteskapet, kan dette gi grunnlag for å kreve skjevdeling av en eventuell nettoverdi.

I tilfeller der barn er involvert, kan den ene ektefellen få midlertidig bruksrett til boligen, selv om den andre eier den. Hensynet til barnas beste veier tungt i slike vurderinger.

Dersom boligen skal selges eller overtas av én ektefelle, må verdien fastsettes. Dette skjer ofte ved hjelp av en takstmann eller eiendomsmegler.

For samboere: Samlivsbrudd og boligen

For samboere er det eierforholdet som er avgjørende. Dersom boligen står i den ene partens navn, vil denne som hovedregel beholde boligen ved et brudd. Hvis begge står som eiere, fordeles boligen etter eierbrøken.

Selv om bare én står som eier kan spørsmålet om en sameieandel for den andre parten oppstå dersom begge har bidratt økonomisk til kjøp, oppgradering av boligen eller nedbetaling av gjelden. I slike tilfeller kan det være krevende for den parten som ikke er eier å bevise sine økonomiske bidrag uten en skriftlig avtale. I stedet for å kreve en sameieandel, kan den ene parten kreve vederlagskrav for berikelsen den som eier boligen har blitt tilført av den andre parten sine økonomiske bidrag.

Uten en skriftlig avtale mellom samboere er det imidlertid lett for at det kan oppstå konflikter, som ofte er av stor økonomisk betydning. En samboeravtale er et viktig verktøy for å unngå konflikter. En slik avtale kan regulere hvem som eier hva, og hva som skal skje med boligen ved et brudd. Uten en samboeravtale kan uenigheter måtte løses gjennom rettslige prosesser, noe som kan være både tidkrevende og kostbart.

Oppsummert:

Hvordan boligen fordeles ved et samlivsbrudd eller en skilsmisse, avhenger av flere juridiske faktorer, som eierforhold, avtaler og økonomiske bidrag. For ektefeller spiller reglene om felleseie, særeie og skjevdeling en sentral rolle, mens for samboere er det eierforholdet og eventuelle avtaler som er avgjørende. Ved å ha kunnskap om disse reglene kan man navigere bedre i en krevende situasjon og sikre en ryddig prosess ved et eventuelt brudd.