Ektepakt – hvorfor og når bør man opprette det?
Å gifte seg innebærer ikke bare en følelsesmessig forpliktelse, men et ekteskap får også en rekke juridiske og økonomiske konsekvenser. En av de viktigste juridiske avtalene ektefeller kan inngå, er en ektepakt. I denne artikkelen får du en oversikt over hva en ektepakt er, hvilke regler som gjelder, og når det kan være lurt å opprette en slik avtale.
Hva er en ektepakt?
Det er kun ektefeller som kan inngå en ektepakt. En ektepakt kan inngås både før og etter inngåelsen av ekteskapet.
En ektepakt er en juridisk avtale mellom ektefeller som regulerer hvordan formue og eiendeler skal fordeles ved skilsmisse eller død. Mange tror at alt automatisk deles likt mellom ektefeller, men det er flere viktige unntak fra dette utgangspunktet. Ved opprettelse av ektepakt kan en sikre en fremtidig enighet og forutberegnelighet for begge parter. På denne måten kan en unngå mange konflikter.
En ektepakt må opprettes skriftlig og må signeres av begge ektefeller i nærvær av to vitner for å være gyldig.
Hva kan avtales i en ektepakt?
Uten ektepakt vil ektefellenes formue som hovedregel være felleseie, noe som innebærer at verdiene skal deles likt ved skilsmisse eller død.
Ved å opprette en ektepakt kan ektefeller avtale at verdier skal fordeles på en annen måte enn det som følger av loven, for eksempel ved at bestemte eiendeler, som bolig, arv eller gaver, skal være særeie. Dette betyr at disse verdiene ikke skal deles ved et senere skifteoppgjør, men beholdes fullt ut av den som eier dem.
Det kan også avtales at ektefellene skal ha særeie i livet og felleseie ved død. Dette betyr at dersom ektefellene skiller seg så skal ingen av verdiene deles, men ved død så skal verdiene likedeles.
Mange tror også at de ikke trenger å opprette en ektepakt fordi de ønsker en likedeling (felleseie). Selv om utgangspunktet etter ekteskapsloven er felleseie, finnes det unntak fra dette. Dersom en har med seg store verdier inn i ekteskapet, kan en selv eller ens arvinger kreve å holde disse verdiene utenfor delingen (skjevdeling). Dette kan komme som en overraskelse på mange, dersom en tror at verdiene skal likedeles. I ektepakten kan en avtale at det ikke skal kunne kreves skjevdeling, og at alt skal likedeles. Da vil dette også være gjeldende for ektefellenes arvinger.
Arv og gaver en har fått under ekteskapet kan også kreves holdt utenfor delingen (skjevdeling).
Ved dødsfall vil imidlertid ektefellen likevel ha arverett til verdien av særeiet og skjevdelingskravet til den som dør.
Hvem bør opprette ektepakt – og når?
For ektefeller som har særkullsbarn, er det særlig viktig å vurdere ektepakt. I en slik situasjon må en vurdere om en ønsker å sikre ektefellen eller særkullsbarna.
Ektepakt kan også være aktuelt dersom en av ektefellene har en betydelig større formue, eller gjeld, enn den andre.
Oppsummering
En ektepakt gir ektefeller mulighet til å bestemme selv hvordan verdier skal fordeles etter egne ønsker og behov. Ved å ha en ektepakt på plass, kan en unngå mange potensielle konflikter og sikre en ryddig prosess ved skilsmisse eller dødsfall. Husk at ektepakt må opprettes skriftlig og følge lovens formkrav for å være gyldig.
Har du spørsmål? Ta kontakt med en av våre advokater.
