Hvem arver deg?

For mange BOB-medlemmer og boligeiere er boligen den klart største eiendelen. Arvefordelingen kan da få stor praktisk og økonomisk betydning, særlig dersom boligen er den største verdien i boet. Visste du for eksempel at dersom du er gift uten barn, arver ektefellen din kun halvparten av det du etterlater deg? Den andre halvparten skal etter arveloven tilfalle dine foreldre, søsken, eller søskens barn.

Her er det du trenger å vite om arv etter arveloven.

Hvem regnes som arving?

Arveloven bestemmer hvem som arver deg hvis du ikke har opprettet testament. Arvingene deles inn i tre arvegangsklasser:

1. Første arvegangsklasse: Dine barn (og deres etterkommere)
2. Andre arvegangsklasse: Dine foreldre – og deres etterkommere, det vil si dine søsken, halvsøsken og søskens barn
3. Tredje arvegangsklasse: Dine besteforeldre og deres etterkommere

Disse arvegangsklassene er illustrert i en arvetavle. Arvetavlen viser hvem som arver når det ikke er skrevet testament. Først ser man om avdøde hadde barn eller andre livsarvinger. Hvis ikke, går man videre til neste gruppe i familien. Arvelinjene for første og andre arvegangsklasse er uendelige.

Finnes det ikke arvinger i første eller andre arvegangsklasse, går arven videre til besteforeldre og deres etterkommere. Her stopper arveretten ved fettere og kusiner etter den avdøde. Barn av avdødes fettere og kusiner arver altså ikke.

Arvetavlen gir en forenklet oversikt over hvem som arver etter arveloven. Dersom en har ektefelle eller samboer, sitter i uskiftet bo, eller har opprettet testament, vil dette påvirke fordelingen.

Ektefellens arverett

Er du gift, har ektefellen din arverett etter loven. Hvor stor andel ektefellen arver, avhenger av om den avdøde etterlater seg livsarvinger:

• Har den avdøde barn, arver ektefellen 1/4 av boet, og uansett er minstearven 4 ganger grunnbeløpet i Folketrygden (4G)

• Har den avdøde ikke barn arver ektefellen 1/2 av boet, og uansett er minstearven 6 ganger grunnbeløpet i Folketrygden (6G)

Ektefellen har også rett til å sitte i uskiftet bo – det vil si å beholde boet udelt uten å skifte med arvingene, som regel ut sin levetid. Dersom avdøde etterlater seg særkullsbarn (barn fra tidligere forhold) har særkullsbarna rett til å kreve sin arv med en gang, men de kan samtykke til uskifte.

Samboers arverett

En vanlig misforståelse er at samboere automatisk arver hverandre. Slik er det ikke alltid. Samboere uten felles barn har ingen arverett etter loven. Dersom disse skal arve hverandre må det opprettes testament.

Samboere som har felles barn, har hatt felles barn, eller venter barn sammen har en begrenset arverett etter hverandre. Disse har lovbestemt arverett tilsvarende 4 ganger grunnbeløpet (4G). Ønsker du at den gjenlevende samboeren skal arve mer, må du opprette testament.

Samboere som har felles barn, har hatt felles barn, eller venter barn sammen har også rett til å sitte i uskiftet bo, men denne retten er mer begrenset enn for ektefeller. Samboeres uskifterett gjelder kun felles bolig, innbo, fritidsbolig og bil – ikke resten av boet. Denne retten kan utvides ved testament.

Samboere uten felles barn kan ikke sitte i uskiftet bo.

Barns pliktdelsarv

Har du barn, setter loven grenser for hva du kan testamentere bort. Barna dine har krav på sin pliktdelsarv, som utgjør 2/3 av boet ditt. Pliktdelsarven er likevel begrenset oppad til 15 ganger grunnbeløpet (15G) per barn.

Det betyr at du ikke fritt kan sette barna dine til side i et testament – de har et lovfestet minimumskrav uansett.

Når bør du vurdere testament?

Et testament kan gjøre arveoppgjøret tydeligere og mer forutsigbart. Det kan blant annet være aktuelt dersom du:

• bor sammen med samboer og ønsker at samboeren skal arve
• har barn fra tidligere forhold
• ønsker å tilgodese stebarn eller andre som ikke arver etter loven
• ikke etterlater deg barn
• eier bolig sammen med andre
• ønsker en annen fordeling enn arvelovens utgangspunkt

Det er likevel grenser for hva du kan bestemme. Barn har krav på pliktdelsarv, og ektefelle kan ha krav på minstearv. Testamentet må også oppfylle bestemte formkrav for å være gyldig.