Privat skifte eller offentlig skifte – hva er forskjellen?

Hovedregelen er enkel: Du arver ikke automatisk gjeld, men du påtar deg personlig ansvar for avdødes gjeld dersom du overtar boet til privat skifte. Dersom gjelden er større enn verdiene, og boet overtas til privat skifte, har du påtatt deg ansvaret for å betale avdødes gjeld

Hva betyr skifte?

Skifte er den juridiske og praktiske prosessen der verdiene etter en avdød person kartlegges, gjeld betales, og det som eventuelt er igjen fordeles mellom arvingene.

Ved et dødsfall må arvingene blant annet finne ut hva boligen er verdt, om det finnes lån med pant i boligen, om felleskostnader er betalt, og om boet har midler til å dekke øvrige krav.

Privat skifte – arvingene ordner opp selv

Privat skifte betyr at arvingene selv tar ansvar for å gjøre opp dødsboet, herunder også at de overtar avdødes gjeldsansvar. Dette er den vanligste skifteformen, særlig der arvingene har god oversikt over avdødes økonomi og det er sannsynlig at boet har større verdier enn gjeld.

For å kunne skifte privat må minst én av arvingene påta seg ansvaret for avdødes forpliktelser. Det er dette punktet mange bør være særlig oppmerksomme på. Når du påtar deg dette ansvaret, blir du personlig ansvarlig for avdødes gjeld dersom boets midler ikke strekker til.

Privat skifte kan være effektivt og rimeligere enn offentlig skifte, men forutsetter at arvingene har tilstrekkelig kontroll. Dersom avdøde hadde uoversiktlig økonomi, ukjente lån, kausjonsansvar eller mulig skattegjeld, bør du være varsom med å overta boet til privat skifte før før du har undersøkt nærmere.

Selv om arvingene engasjerer advokat eller annen juridisk bistand til å gjennomføre skiftet, påvirker ikke det gjeldsansvaret de har tatt på seg. Ansvaret følger valget om privat skifte, ikke hvem som utfører det praktiske arbeidet.

60-dagersfristen: Arvingene må innen 60 dager etter dødsfallet melde til tingretten at boet overtas til privat skifte, med mindre retten har satt en annen frist.

Oversittes fristen uten at tingretten har innvilget utsettelse, kan boet gå til offentlig skifte. Det er derfor viktig å handle relativt raskt, selv om selve skiftet kan ta tid.

Offentlig skifte – retten styrer prosessen

Offentlig skifte innebærer at tingretten tar hånd om skiftet, som regel ved å oppnevne en bobestyrer. Bobestyreren kartlegger eiendeler og gjeld, sørger for betaling av krav og fordeler eventuelt overskudd til arvingene. Tingretten kan kreve at arvingene innbetaler et forskudd for å åpne offentlig skifte.

Fordelen med offentlig skifte er at arvingene ikke påtar seg personlig ansvar for avdødes gjeld. Gjelden dekkes av midlene i dødsboet. Dersom boet ikke har nok verdier til å betale alt, kan resultatet bli at arvingene ikke mottar arv – og de arver heller ikke underskuddet.

Offentlig skifte kan være særlig aktuelt der:

• arvingene er usikre på om boet har mer gjeld enn verdier
• det er konflikt mellom arvingene
• det er uklart hvem som har krav i boet
• boligen må selges, men arvingene er uenige om hvordan
• avdøde hadde kompliserte økonomiske forhold

Kan du arve gjeld?

Det korte svaret er: Nei, du arver ikke gjeld automatisk. Gjeld følger dødsboet, ikke arvingene personlig.

Bildet endrer seg imidlertid hvis en arving ved privat skifte påtar seg ansvaret for avdødes forpliktelser. Da kan kreditorene rette krav direkte mot den arvingen som har overtatt ansvaret – og i ytterste konsekvens ta ut søksmål mot vedkommende personlig dersom boet ikke dekker kravet. Dette gjelder uavhengig av om arvingen visste om gjelden da ansvaret ble overtatt.

For boligeiere er dette særlig relevant der boligen har høy belåning, det foreligger restanser på felleskostnader, eller markedsverdien er usikker. En bolig kan se ut som en stor verdi, men etter fradrag for boliglån, omkostninger ved salg og annen gjeld, kan nettoverdien være langt lavere enn forventet.

Skaff oversikt før du velger

Før arvingene bestemmer seg for privat skifte, bør de skaffe best mulig oversikt over:

• bankinnskudd, lån og kredittkortgjeld
• pant i bolig eller borettslagsandel
• ubetalte felleskostnader og kommunale avgifter
• skattekrav og andre offentlige krav
• forsikringer, kausjonsansvar og eventuelle tvister

I mange tilfeller kan det også være aktuelt å be tingretten om å utstede proklama. Det innebærer at kreditorene får en frist på seks uker til å melde krav i boet. Krav som ikke meldes innen fristen, kan falle bort. Dette gir arvingene bedre oversikt og reduserer risikoen for at ukjente krav dukker opp senere.

Et praktisk råd til arvinger

Er boet oversiktlig og verdiene klart større enn gjelden, kan privat skifte være en god løsning. Er du usikker på økonomien, eller boligen utgjør nesten hele boets verdi, bør du undersøke grundig før du påtar deg ansvaret. Offentlig skifte kan da være et tryggere alternativ, selv om det normalt tar lengre tid og medfører høyere kostnader.

Konkrete steg å vurdere:

• Be tingretten om å utstede formuesfullmakt tidlig – dette er nødvendig for å få innsyn i avdødes bankkontoer og annen informasjon om boets verdier før skifteform velges.
• Vurder alltid proklama ved minste tvil om ukjente krav
• Husk 60-dagersfristen – og søk om utsettelse i god tid dersom dere trenger mer tid til å kartlegge boet

Det viktigste er å ikke forhaste seg. Ved dødsfall er det mange praktiske og følelsesmessige hensyn som spiller inn. Nettopp derfor er det klokt å skille mellom det å være arving – og det å påta seg juridisk ansvar for gjeld.